Seniorrådgiver

– Å jobbe i Fiskarlaget synes jeg nesten er som å komme hjem. Jeg har funnet drømmejobben, sier Sonja Elin Kleven Jakobsen.

– Jeg er utdannet jurist, og var ferdig på UiT Norges arktiske universitet i 2008. Etterpå jobbet jeg i Fiskeridirektoratet i fem år, hovedsakelig i Bergen. Jeg var også seksjonsleder for juristene i plan- og bygningsetaten i Bergen før jeg begynte i Fiskarlaget i fjor. Det var kjekt å få prøve seg som leder, som jeg har lært mye av. Samtidig var det veldig fint å begynne å jobbe med fiskeri- og ressursspørsmål igjen, for jeg savnet det!

Har du alltid ønsket å jobbe i sjømatnæringen?

– Jeg har nesten alltid siktet meg inn mot sjømatnæringen. Pappa var fisker med egen sjark, og min bestefar var skipper i Havforskningsinstituttet på Michael Sars og G.O.Sars. Jeg var derfor mye om bord i båt da jeg vokste opp, hjalp til på brygga til pappa med å sprette terner, og var med på sildefiske og på fiske på Finnmarka.

– Likevel spesialiserte jeg meg ikke innen fiskeri da jeg studerte jus, fordi jeg fikk mulighet til å dra på utveksling til Canada. Jeg hadde egentlig lyst til å skrive om fiskeri og smutthullet i Barentshavet i masteroppgaven min, men da ble det internasjonal rett istedenfor. Derfor fyller jeg nå på med en ny master i Law of the Sea ved UiT Norges arktiske universitet. Masteroppgaven min skal handle om havrett og sjøpattedyrforvaltning.

Hva er arbeidsoppgavene dine?

– Jeg jobber i hovedsak med reguleringssaker innen torskesektoren, i tillegg til ansvar for sjøpattedyr, leppefisk og andre arter som ikke tilhører pelagisk sektor. Jeg jobber også med sameksistens mellom oljenæringen og fiskeri, og koordinerer arbeidet i Fiskarlaget for medlemslagene. Vi har mange møter med oljenæringa for å planlegge seismikk, for å redusere påvirkningen på fiskeriinteressene til våre medlemmer.

– Jeg jobber også mye med marin forsøpling sammen med andre i Fiskarlaget, og følger opp landsstyrets vedtak om rent hav. En del av jobben er holdningsarbeid rettet mot næringen selv, og å kartlegge havneløsningene rundt om i landet. Fiskerne er avhengige å av å levere avfallet sitt når de kommer i land. En rapport fra Lofoten viser at det er uholdbare tilstander i mange havner. Tilstrekkelige avfallsløsninger med muligheter for å kildesortere er alfa omega i kampen mot marin forsøpling, og derfor er det viktig for oss at disse løsningene er på plass.

– Vi er ikke så mange ansatte i Fiskarlaget, så vi hjelper også til der det trengs. Jeg har også fått jobbet med organisasjonssaker, som verving av nye medlemmer og vervestratestrategien vår, og som sekretær for et internt utvalg som har gjennomgått rekrutteringskvoteordningen. Vi reiser også mye rundt, for eksempel på konferanser og møter. Her bidrar vi med kunnskap om fiskeri, og forsøker å ivareta interessene til medlemmene i Norges Fiskarlag.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Mange dager har jeg vanlig kontorarbeid, hvor jeg svarer på henvendelser fra fiskere som ber om råd, høringer og legger planer for arbeid fremover. De periodene vi har landsstyremøter, forbereder vi saker i flere uker før møtet. Ellers diskuteres det mye internt i organisasjonen. Jeg er glad for at vi har god kompetanse på fiskeriforvaltning hos oss, for læringskurven er bratt, og det er mye igjen å lære.

– Fiskarlaget er også et bindeledd mellom myndighetene og fiskerne. Ofte kommer det et problem du må prøve å løse. Det kan også oppstå interessekonflikter på havet på grunn av oljeleting, vindmøller, oppdrett til havs, kabler og rørledninger. Fiskerne får stadig mindre areal å boltre seg på. Noen ganger oppstår det konflikt mellom oljenæringen og fiskerne. Det kan være på sommeren når det er sildefiske, hvor fiskerne mener seismikkbåtene har skremt fisken.

– Da prøver vi å snakke med oljeselskapene og høre om de kan gjøre undersøkelsen i en annen ende av blokka slik at de ikke forstyrrer fiskeriene, eller vi prøver å få avbrutt seismikken. I 2012 var det på randen av at fiskerne opprettet aksjonsgruppe mot seismisk aktivitet, men forholdet har bedret seg. Oljeselskapene lytter mer nå til fiskerinæringa når de planlegger seismikk. Det er et pålegg fra norske myndigheter om at næringen må forsøke å få til å dele havet. Noen ganger går det, andre ganger ikke, men vi jobber hele tiden for å få til best mulige vilkår for fiskeriene i seismikksesongene.

– Det er utrolig viktig at Norge regulerer ressursene våre i havet mer fremover i forhold til andre stater. Hadde det ikke vært for havretten, hadde det vært fritt fiske på ressursene våre.

Hva kan være utfordrende med jobben din?

– Å jobbe på Fiskarlagets hovedkontor kan være utfordrende når vi skal balansere interessene i ulike flåtegrupper. Dialogen med oljenæringa kan også kan være krevende hvis det er vanskelig å finne løsninger. Det er ikke så gøy å komme tilbake på jobben og fortelle at noe ikke gikk. Samtidig er det også mange hyggelige folk i oljenæringa som har forståelse for fiskeri, selv om de ikke alltid kan lempe på sine krav.

– Ellers synes jeg det er stor takhøyde for å lufte problemstillinger i organisasjonen. Her er det rom for å være usikker på hva du skal gjøre, og en raushet for det. Alle gjør feil innimellom, og det opplever jeg er greit.

Har du noen råd til unge som vil ha din jobb?

– Du må være oppriktig interessert og brenne for fiskerinæringa. Å jobbe her kan til tider være ganske utfordrende, og du må virkelig like det du holder på med. Du trenger samtidig ikke være jurist for å gjøre min jobb. I Fiskarlaget har vi for eksempel fiskerikandidater, statsvitere, økonomer, ernæringsfysiologer og til og med en skogbruker fra Ås. Mange utdanninger er relevante for å jobbe her, og evne til å løse problemer og interesse for fagfeltet er viktigere enn bakgrunnen din.

Hvordan er det å jobbe i Fiskarlaget?

– Fiskarlaget er en veldig kjekk arbeidsplass, og mange har vært her i årevis. Samtidig ser vi et begynnende generasjonsskifte i fiskeriene, og det har også kommet flere unge inn i organisasjonen.

– For meg som er ny, så er det veldig fint å jobbe med folk som har lang erfaring for å forstå fiskerireguleringene. Å bare lese en forskrift for å forstå kvotefordelingene er ikke nok, og ofte må du tilbake til gamle Landsstyrevedtak fra 90-tallet for å forstå hvordan fordelingene av ressursene i de ulike flåtegruppene skal foregå. Jeg har også fått meg kalkulator, som jeg ikke har brukt siden videregående, for å lære meg å regne ut overreguleringene i fisket.

– Jeg er så glad i sjøen og fiskerinæringa, og er stolt av å komme fra kysten og en familie som driver med fiske. Å jobbe i Fiskarlaget synes jeg nesten er som å komme hjem. Jeg synes jeg har funnet drømmejobben. Tenk å være så heldig! Det er ikke alle som får jobbe med det de brenner for.