Prosjektleder

– Uansett hva du har studert, kan du komme inn i havbruksnæringa, sier Alexandra Neyts på NTNU Havrom.

– Hovedutdanningen min er som sivilagronom, med en master i akvakultur fra Gent i Belgia. Jeg studerte også et år i Liège, den franske delen av Belgia, hvor jeg tok oseanografi, sier hun.

– Jeg er belgisk, og fikk jobb i Norge på grunn av min veileder i Gent, som hadde gode kontakter med en professor i Trondheim. Mange fra kullet mitt havnet i utlandet. Selv var jeg innstilt på å reise til Skandinavia, for jeg har alltid vært interessert i regionen. Faren min var her som ungdom, og fortalte oss mange historier. Jeg var her også som 12-åring på ferie med familien.

Hvordan begynte du å jobbe i Norge?

– Jeg fikk jobb på SINTEF, hvor jeg forsket på probiotika, særlig med torsk, kveite og piggvar. Da jeg var ferdig flyttet jeg tilbake til Belgia. Jeg skulle egentlig ta en doktorgrad der, men sluttet fordi jeg hadde møtt mannen min, som var norsk. Alle pengene mine gikk med på å reise til Norge, så da måtte vi ta et valg. Han hadde jobb her, så jeg tok bilen min og kjørte nordover.

– Dette var på høsten i 1995, og siden har jeg vært her i Trondheim. Først fikk jeg stilling som prosjektmedarbeider på ulike marine EU-prosjekter, og ble etter hvert koordinator for NTNUs marine satsningsområde, NTNU Havrom, som jeg har vært tilknyttet siden.

Hva er dine arbeidsoppgaver?

– Jeg jobber som prosjektleder i NTNU Havrom, med ansvar for havbruk. En stor andel av min stilling går med på å jobbe med prosjektet Brohode Havbruk 2050. Det er en aktivitet som NTNU startet med for fem år siden i samarbeid med Frøya vgs, og har nå blitt et Forskningsrådsprosjekt som også har NCE Aquatech Cluster, Blått Kompetansesenter, SINTEF og Trøndelag Fylkeskommune som partnere.

– Vi utvikler metoder og systemer for å stimulere forskningsbasert utvikling i havbruksnæringa, og for å sikre at studiene gir kompetanse sektoren har behov for. I prosjektet jobber vi primært mot næringa, studenter, veiledere og forskere.

Hvilke tiltak jobber dere med?

– Vi jobber med en del konkrete tiltak, som å utvikle nye etter- og videreutdanningskurs, og få flere studenter til å skrive oppgaver i samarbeid med næringa. Vi holder på å etablere en fagpakke i havbruk som sivilingeniørstudenter kan velge.

– Vi skal også legge til rette for at næringa kan bidra i undervisningen, med reelle eksempler fra havbruk som studentene kan regne på. Det kan for eksempel være stabilitet på en offshore fôrflåte, energibehov på et anlegg eller dimensjonering av rør i en settefiskenhet. Slik kan studentene få en bedre forståelse av det som foregår i næringen.

– Prosjektet skal også få forskere ut på merdkanten, for å se hvordan de kan bruke sin spisskompetanse inn mot ulike utfordringer. Samtidig legger vi til rette for at flere skal ta en nærings-ph.d., og at forskere kan ta et kortere eller lengre forskningsopphold i en bedrift. NTNU har fått flere gaveprofessorat fra næringa, og vi synes det er spennende at de ser behovet for en større samhandling med akademia.

Hvorfor trengs det tettere samarbeid mellom akademia og næringa?

– Innen havbruk er det mange gründere, som har bygd opp sine bedrifter fra grunnen og lykkes godt med det. Næringen har blitt stadig mer profesjonalisert, med økt digitalisering og større krav til dokumentasjon. Vi har kartlagt kompetansebehovet i sektoren. Tilbakemeldingene er at havbruksnæringen vil trenge flere spesialister, innen materialer, logistikk og konstruksjoner. Samtidig er det nødvendig at disse teknologene har en god nok forståelse av hvordan fisken responderer på nye driftsformer.

Hva er det beste med jobben din?

– Jeg liker å være i kontakt med folk som bidrar på ulike måter og besøke anlegg, som gjør at jeg alltid lærer noe nytt. Det er også veldig inspirerende å se entusiasmen og engasjementet hos studenter, og mulighetene som åpner seg når man kobler deres ideer med erfaringen til folk i næringa.

– Det er også flott å ha privilegiet av å jobbe i Norge, med aktører i regionen. Det er unikt å ha næringa så tett på universitetet, for i de aller fleste delene av verden er det ikke slik. Når du reiser til utlandet og forteller at du jobber i Norge med havbruk, får du bekreftet at vi er veldig heldige.

Hvilke utfordringer kan jobben din ha?

– Akademia har sine tellekanter, og det kreves at disse etterkommes. Næringslivet har ofte forventninger om at ting skjer fort. Men forsknings- og utdanningsprosesser i universitetssystemet tar tid, og denne forskjellen kan skape litt frustrasjon . Derfor er det viktig å bygge tillit og gode samarbeidsrelasjoner, slik at forståelsen på tvers av aktørene kan øke og langsiktige koblinger kan skapes.

Har du råd til unge som vil inn i havbruksnæringa?

– Jeg tror at uansett hva du har studert, så kan du komme inn i havbruksnæringa. Det gjelder å utnytte sine gode sider, enten du er god i realfag, språk, eller økonomi. Jeg tror også det er lurt å jobbe i næringa mens man studerer, noe vi prøver å få til gjennom sommerjobber og internships. Da får du en realitetsforståelse som utfyller det du har lært ved universitetet. Å reise utenlands kan også gi deg nye perspektiver og impulser.