Sjømatanalytiker

– For å bli sjømatanalytiker må du like å jobbe med data og tall, sier Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

– Jeg har en bachelor i fransk og samfunnsøkonomi med utveksling i Toulouse, og en mastergrad i samfunnsøkonomi fra UiT Norges arktiske universitet. Etter studiene var jeg heldig, og gikk rett inn i en stilling i analysefirmaet Capia. Der begynte jeg å jobbe med et spennende sjømatprosjekt hvor Sjømatrådet var involvert.

–Jeg tok deretter en nærings-ph.d. hos Capia gjennom UiS. Det er en fin ordning hvor inntil halvparten er finansiert av Forskningsrådet. I doktorgraden min skrev jeg om førstehåndsmarked og prisanalyse på torsk.

Hvordan begynte du å jobbe i Norges sjømatråd?

– Jeg ble utleid hit fra Capia i en stilling som hvitfiskanalytiker. Så ble jeg ansatt i Sjømatrådet, og i fjor ble tittelen min endret til sjømatanalytiker. Vi jobber derfor bredere, men for meg er det fortsatt hvitfisk som er hovedfokuset.

Hvilke arbeidsoppgaver har du?

– Jeg jobber med hele verdikjeden, tilførsel og marked, og knar på import- og eksporttall. I jobben min blir det mye tallknusing, presentasjoner og kontakt med næringsaktører. Vi både arrangerer og deltar på konferanser. Hver måned sender vi ut pressemeldinger om de siste eksporttall fra Norge. En del av jobben er kontakt med media, skrive kronikker og svare på spørsmål fra journalister i tv, radio eller aviser.

– Det viktigste er å gi service til næringa, slik at de får den oppfølgingen de skal. Vi må følge opp spørsmål både internt og eksternt fra folk som har behov for vurderinger, som departementet og sjømatutsendingene rundt om i verden. De gjør en viktig jobb, og må få innsikten og analysene de trenger. Vi får også innspill til tema vi bør se på, spesielt fra næringsaktører. Det er bra, for tall kan fort lyve hvis du ikke knytter dem til virkeligheten.

Hva synes du er det beste med jobben din?

– Det er en veldig spennende næring. Du lærer hele tiden noe nytt, og blir bedre kjent med den. Jeg synes det er artig å jobbe med prosjekter hvor jeg kobler prisanalyse til relevante problemstillinger, som sjømatnæringa får utbytte av. Vi har ansvar for å gi dem de beste analysene, og gjøre den mest relevante informasjonen tilgjengelig for dem.

Hva kan være utfordrende med stillingen din?

– Når du jobber med tall, må du skjønne hva som skjer når du vrir og vender på dem. Du kan fort se deg blind, og kanskje trekke feil konklusjoner. Det er heller ikke til å legge skjul på at det er mye jobb, og du kan jobbe døgnet rundt hvis du har mulighet, for det er alltid noe som kan gjøres.

Hva kunne du om sjømatnæringa før du begynte å jobbe der?

– Før jeg begynte i Capia kunne jeg ikke så mye om sjømatnæringen, annet enn at jeg er født og oppvokst i nord, har visst at det er viktig for landsdelen og har familie som er fiskere. Så det var en bratt læringskurve, men jeg hadde en god sjef som sendte meg på reise slik at jeg fikk møte næringsaktører. Jeg hadde derfor litt ballast før jeg begynte i Sjømatrådet. Du blir samtidig aldri utlært, som gjør jobben både spennende og utfordrende.

Hvordan er en vanlig dag for deg?

– En dag er preget av mange oppgaver, og jeg gjør aldri bare en ting. I dag skal jeg skrive et notat til markedsgruppen på de siste tallene, og jeg skal lage to presentasjoner til neste uke. Vi har en god del møter, som jeg må følge opp i etterkant, og det kommer mange e-poster jeg må svare på.

Hvordan ser du på fremtiden for sjømatnæringa?

– Det er veldig spennende tider, og det er vanskelig å spå. Men det skjer mye på hvitfiskmarkedet, som restruktureringer og store investeringer på land- og havsiden. Norge har hatt relativt lite filetering de senere år, så satsningene der blir spennende å følge med på. Vi har også i de siste årene solgt mye fersk helfisk, som skrei, til høyt betalende marked.

– Det er også spennende satsninger hvor havfiskeflåten oppbevarer fisken levende i tank for å få bedre kvalitet, og levendefangst i kystflåten. Det er en måte å kopiere suksessformlene innen oppdrett; leveringsdyktighet og jevn høy kvalitet. I tillegg har vi en stor konvensjonell industri innen klippfisk, saltfisk og tørrfisk, som har bygget en sterk posisjon i viktige markeder for Norge. I Portugal, Brasil og Kongo forbinder de Norge med klippfisk, og tørrfisk i Italia og Nigeria.

– Nå følger vi med på Brexit, som er veldig spennende. England er det største hvitfiskmarkedet for Norge på grunn av hysen, til fish and chips. Hvis England forlater EU, må vi og resten av verden sikre handelsavtalene våre. Forsvinner kjøpekraften og etterspørselen etter norsk fisk fra England, vil det ha betydning for næringen vår.

Har du noen råd til andre som vil jobbe som sjømatanalytiker?

– Det er viktig å forstå sjømatnæringa og dynamikken i den, i tillegg til å være glad i tall og analyse. Vi jobber ikke bare med tall, men du må like det for å ha min jobb! Det er heller ingen forutsetning å kunne sjømatnæringa for å jobbe i Sjømatrådet. Du lærer utrolig mye gjennom jobben – både fra dyktige kolleger, og fra næringa som villig deler av sin kunnskap.