Hatchery Manager

– Vi som jobber innen tarenæringen er drevet av en lidenskap for tare. Du må brenne for jobben på dette pilotstadiet, sier Andreas Lavik på Seaweed Energy Solutions.

Lavik er utdannet marinbiolog, og tok en bachelor i biologi på Universitetet i Oslo. Etterpå flyttet han til Trondheim, og tok en mastergrad i Marine Coastal Development på NTNU.

– En professor på UiO var en «makroalgeguru», som jeg hadde i flere fag. Jeg begynte derfor å lese om tare og bruken av dem. Hver gang jeg skulle skrive oppgave, så endte jeg opp med å skrive om tare. Masteroppgaven min handlet om livssyklusen til rødalgen Porphyra. Japanerne har dyrket algen siden 1650-tallet, som brukes i sushi, og er den som makien rulles inn i, sier han.

– Jeg begynte også å jobbe her som praktikant på Seaweed Energy Solutions tidlig i masteren min. Da gjorde jeg mye forefallende arbeid, som rengjøring og snekring.

Hva er arbeidsoppgavene dine?

– Oppgavene mine som Hatchery Manager varierer veldig, og det er derfor dette er drømmejobben min. Arbeidsdagen består av tretti prosent i laboratoriet, tretti prosent kontorarbeid, og tretti prosent å klø seg i hodet og finne de gode løsningene. Vi er en veldig innovativ bedrift hvor vi må fornye oss og løse problemer hele tiden. Alle ansatte er veldig flinke til å være en slags McGyver, og vi må gjøre «McGyverism» daglig.

– Jeg styrer dagen min selv, og det er ikke mangel på arbeid. Når du jobber med biologi, må du innrette deg etter organismene du jobber med. Jeg var i laboratoriet klokka sju om kvelden på julaften, for når alarmen går må du bare dra. Vi kan også ha lange dager ute på sjøen, det blir fort 12-15 timer. Men jeg er så glad i havet, og hvis jeg har sjøsprøyten i ansiktet, så har jeg mye å gi også.

Kan du beskrive hvordan dere dyrker taren?

– Livssyklusen til taren starter her i laboratoriet. Vi induserer kjønnsmodenhet i morplanter, og lurer dem til å tro det er sent på høsten. De står en periode her på laben, deretter sår vi dem videre på tau. Der står de i fire uker, før de flyttes til åkeren vår utenfor Frøya, og etter tre-fire måneder høster vi dem inn.

– Vi leker med nye måter å gjøre det på hele tiden. Det er friskt å være på sjøen uten hansker i januar! Vi har samtidig klare rutiner når man kan være på sjøen, for HMS-reglene er strenge. Taren står to måneder på land, og tre måneder i sjøen. Den må høstes før juni, for da kommer det mosdyr som overgror plantene i løpet av et par uker.

Hva synes du er det beste med jobben din?

– Kollegaene mine er et bra team, vi har det hyggelig og ler mye. Det er den eneste jobben jeg har hatt hvor klokka plutselig er fire uten at jeg har merket det. Vi har varierte oppgaver hele tiden, du får utfordret deg, og lærer noe nytt og faglig relevant hver dag.

– Vi får samtidig mange jobbsøknader, og henvendelser fra skoler og politikere som vil se hva vi gjør. Det er inspirerende at folk er interesserte i næringen vår. Jeg elsker også kontorplassen vår ute på Trolla i Trondheim. Det lukter skikkelig sjø her når vi åpner dørene om sommeren, og vi får iblant besøk av havørn, mink og niser.

Er det noe utfordrende med jobben?

– Vi jobber med ukjent biologi, hvor det dukker opp masse spørsmålstegn, og vi har en omstendelig lab hvor mye kan gå galt. Samtidig gjør vi nybrottsarbeid på teknologi og marked, og alt er i en kontinuerlig utviklingsfase. Prosessene er ikke like to ganger på rad, og det er slik det skal være. Vi har også mange nedkjølte rom, så arbeidet kan være kaldt.

Har du alltid visst at du ville jobbe med sjømat?

– Jeg har alltid visst at jeg ville studere biologi, og havet var målet underveis i bacheloren. Pappa er også biolog, men har en kontorjobb hvor han selger instrumenter til helsevesenet. Jeg har alltid hatt en ekstrem glede for dyreliv, og var på sjøen helt siden jeg var liten. Vi kjørte sjark over Hustadvika, mens søsteren mi lå og sov i dørken. Kombinasjonen hav og dyreliv var derfor tidlig klar for meg. Skal du jobbe som biolog, er det også langs kysten stillingene er.

Har du gode råd til noen som har lyst til å jobbe med tarenæringen?

– Enn så lenge er tarenæringen «the odd jobs» i akvakultur. Vi som jobber med det er drevet av en lidenskap for tare, for du må brenne for det på dette pilotstadiet. Ikke gå inn i tarebransjen og forvent å bli søkkrik, og vær også forberedt på varierte oppgaver. En av mine kollegaer har en doktorgrad i biologi, men de siste to månedene har han vært snekker og altmuligmann.

Hvordan ser du på fremtiden til tarenæringen?

– Markedet for taren begynner å løsne, og globalt har tare langt større tonnasje enn fisk. Det forskes mye på tare til dyrefôr, men proteininnholdet til sukkertare er ikke høyt, og soya fra Brasil er fortsatt billig. Selv om vi er i pilotskala, så tror jeg vi vil øke produksjonen kraftig i løpet av de neste fem årene. Nå har vi blant annet fått EU-midler så vi kan utvikle oss.

– Vi er fortsatt ikke kjempelønnsomme, og det vet eierne våre. Produksjonen tar tid og koster penger. Norsk tare kan bli et eksklusivt produkt til Kina, som spiser mye tare, og har et stort spekter av produkter. Av 47 millioner tonn årlig brukes 99 prosent til menneskelig konsum. Jeg tror ikke nordmenn bytter ut potetene med det første, men vi kan for eksempel bruke tare som salterstatning.

– Når vi en vakker dag produserer tusen tonn, vil taredyrkingen kunne kombineres med annen offshoreaktivitet. Min drøm er en vindmøllepark, integrert med ti-femten havmerder, hvor du kan strekke opp tareliner mellom dem.