Fagsjef

– Jeg har alltid ønsket å bli marinbiolog, og oppdaget sjømatnæringa veldig tidlig, sier fagsjef i FHF, Eirik Sigstadstø.

– Jeg var tidlig glad i å spise fisk. Faren min var også friluftslivinteressert, og dro meg med på fisketur, så jeg elsket friluftsliv og fiske, sier han.

– Da jeg gikk i sjuende klasse fikk vi en stiloppgave på skolen om hva vi ønsket å bli når vi ble stor. Jeg hadde lest om marinbiologi og var svært nysgjerrig på livet i havet, så da endte det med at jeg skrev om å bli marinbiolog og jobbe innenfor havbruk.

– På videregående tok jeg derfor fordypning i biologi, kjemi, matte og fysikk, og gikk deretter befalsutdanning i militæret i to år. Da jeg var ferdig søkte jeg meg inn på NTNU, og tok hovedfag i marinbiologi, med spesialisering innen akvakultur. Masteroppgaven min handlet om startfôring av hummerlarver, fordi det på den tiden var stor interesse for å få til oppdrett av hummer.

Hva er din jobberfaring?

– Under studiene fikk jeg deltidsjobb på SINTEF som assistent på forskning med røkting av torsk. Det var en veldig fin erfaring. Før jeg var ferdig med masteren fikk jeg jobb i AKVA group, som hadde utviklet et kamerasystem for å måle biomasse og snittvekt på laks i merd. De trengte noen som kunne drifte det for næringa, og ta bilder. I løpet av noen år reiste jeg derfor over hele Norge på alle typer oppdrettsanlegg for å ta bilder av laks.

– Etter hvert utviklet AKVA group produksjonsstyringsverktøyet Fishtalk. De trengte noen til å lære oppdretterne å bruke den, som også hadde kunnskaper om biologien til fisken. Jeg ble derfor rådgiver for næringa, hvor jeg reiste mye rundt igjen.

– I 2010 var jeg klar for nye utfordringer, og begynte som FoU-koordinator for FHF i Fiskarlaget. Tidligere var fagpersonell i FHF ansatt i næringsorganisasjonene. I 2011 gjorde en virksomhetsovertakelse at jeg ble ansatt direkte i FHF, og fikk ny tittel som fagsjef. Jeg fikk ansvar for blant annet rensefisk, i tillegg jobbet jeg med fangstbasert akvakultur, lite utnyttede arter og sameksistensutfordringer mellom havbruk og fiskeri. Det var innenfor både interessefelt og utdanningen min. Rensefisk som et verktøy ble stadig viktigere fra rundt 2010, hvor lus- og resistensutviklingen tok av.

Hvilke tema jobber du med nå?

– For tre år siden begynte jeg å jobbe fullt med havbruk og sameksistens i FHF. Arbeidsmengden på havbruk har bare gått oppover på grunn av økt eksport.

– Jeg jobber også med prosjekter innen rent hav. Det er grunnlaget for både fiskeri og havbruk, og er en felles utfordring for alle som driver med sjømat. Nå i startfasen har vi lyst ut fem millioner til prosjekter innen plast i havet. Der ønsker vi å finne ut hva næringa selv er ansvarlig for når det gjelder bruk av plast, og hvilke konkrete tiltak som kan gjøres for å redusere egne utslipp. Resultatene vil komme i slutten av 2019.

Kan du beskrive arbeidsoppgavene dine?

– Som fagsjef er du i dialog med næringen om hva som er utfordringene, og vi skal finne ut hvilke tema vi skal initiere prosjekter på. Vi jobber ut fra FHFs handlingsplan, som lages etter innspill fra næringen. Vi bruker handlingsplanen til å initiere nye prosjekter, blant annet ved utlysninger. Når prosjektene er i gang blir det oppfølging av prosjekter og dialog med prosjektgrupper og referansegrupper.

– Vi bruker mye tid på møter og konferanser, og jobber med formidling av resultater fra prosjekter. Det er viktig at resultatene ikke bare havner i en rapport, men at vi klarer å få dem ut til næringen, siden de selv må ta dem i bruk.

– Innen forskning på lakselus er det stor deleglede i næringa, fordi det å bekjempe lusa ikke er en konkurransearena. Alle har interesse av å bli kvitt den. Jeg har aldri fått et nei fra noen om å dele erfaringer innenfor temaet lus, og det er artig når folk stiller opp. I januar gjennomførte vi en lusekonferanse som favner bredt, med 450 deltakere. Slike arrangement tar en del tid, med planlegging og deltakelse.

Hva er det beste med jobben din?

– Havbruk er et spennende område, for du blir involvert i det siste innen forskning på mange områder. Du må være oppdatert på det som skjer, både praktisk i næringa og innen FoU, og vi får besøke mange bedrifter. Det er artig å kjøre prosjekter, og se at oppdretterne endrer måten de gjør ting på. Vi får et stort kontaktnett innenfor næringa, og jobber mot mange ulike aktører innen FoU og offentlig forvaltning.

Har du noen råd til unge som vil jobbe i sjømatnæringa?

– De må gjerne sette seg mål tidlig. Jeg tror kan være utrolig nyttig å ta seg jobb ute i næringa, i produksjonen, å jobbe et år eller få seg en sommerjobb som røkter eller på settefiskanlegg. Reis gjerne ut i distriktene hvis du har mulighet. Det kommer godt med senere, uansett hvilken retning du tenker på. Da kan du finne din vei derfra.