Avdelingsdirektør for samfunnskontakt

– For de eventyrlystne er det mange muligheter innenfor sjømatnæringa. Det finnes jobb til alle, uansett utdanning og talenter, sier avdelingsdirektør Benedicte Nielsen i Råfisklaget.

– Jeg gikk språklinje på videregående, og hadde ingen planer om å gjøre noe med sjømat. Det var ikke på kartet engang. Da jeg var ferdig med skolen ville jeg ha pause før jeg skulle studere videre med språk. Så hadde jeg tilfeldigvis en venninne som havnet i Hasvik på grunn av en kjæreste. Hun hørte at jeg var på jakt etter jobb, ringte torsdag, og på mandag begynte jeg i jobb på en rekefabrikk.

– Det ble veldig artig, og etter to måneder ble jeg «headhuntet» fra rekepilling til fiskekakeproduksjon. Jeg ble i Hasvik i to år, og fikk jobbe med alt i produksjon, fra klassisk filetdrift, til å ta imot fisk på kaia, pakke dyrefôr og pakke akkar. Alle fikk prøve seg på alt hvis de var arbeidsomme. Det var min intro til sjømatnæringa.

Hva er din studiebakgrunn?

– Jeg fant ut at jeg ville lære mer om produksjon, og begynte på Statens fagskole for fiskeindustri i Vardø. Etterpå tok jeg et treårig studium i fiskeriøkonomi på tidligere Høyskolen i Bodø, nå Nord universitet. Utdanningen var som skreddersydd for mellomledere i fiskerinæringa og er veldig praktisk innrettet. Jeg vil anbefale den hvis du ikke er klar for å gå fem-seks år på master.

Hvilken arbeidserfaring har du?

– Midt i studiene jobbet jeg med norsk sjømat som fiskeristipendiat i London, hvor jeg hadde kontorplass på ambassaden i London. Det var fantastisk! England er det aller viktigste markedet for norsk hyse og norske reker, siden de er glade i sin «fish and chips». Jeg fikk så jobb i konsulentbransjen, før jeg var fem år i Båtsfjord for et lite eksportselskap og så en stor filetbedrift. Der fikk jeg brukt både språk og utdanning blant ansatte fra 14 forskjellige nasjoner.

– Jeg har også vært trainee i Sjømatrådet, og fikk en fantastisk mulighet til å være et år i Frankrike med sjømatutsendingene. Da jeg dro hjem til Norge ble jeg ansatt. Etterpå jobbet jeg i eksportbedrift med salg av fiskeprodukter til europeiske marked. Så kom nedgangstider i næringa, og jeg mistet jobben min da de utenlandske eierne la ned bedriften. Etter et par år i Redningsselskapet kom jeg inn igjen i fiskerinæringa i Råfisklaget, hvor jeg har vært siden 2005.

Hva er dine arbeidsoppgaver?

– Jeg er avdelingsdirektør for samfunnskontakt i Råfisklaget, som er fiskernes salgslag. En stor del av jobben min handler om hvordan vi fremstår utad, og samhandler med andre. Det gjelder hva vi skriver på Facebook, på nettsidene våre, saker vil vi ha frem i media, hvor skal vi delta på konferanser, og hvilke tiltak vi skal sponse. Råfisklaget er en del av et stort fellesskap, og vi må hele tiden holde kontakten med andre næringsutøvere og organisasjoner.

Hva er det beste med jobben?

– Råfisklaget leverer nyttige tjenester til de som eier oss og bidrar til å dokumentere at næringa er bærekraftig. Jeg synes det er artig å være ute og fortelle om denne fantastiske næringa til folk som ikke kjenner den så godt, og skryte av det norske systemet.

– Fiskerinæringa består av mange deler i et puslespill som skal virke sammen, gjennom mange ulike jobber som for eksempel fiskere, produsenter, forskere, forvaltere og analytikere. Vi får det ikke til uten at alle fungerer, og det er fint å vite at du bidrar med din lille bit.

Hva må du tenke på hvis du vil jobbe i sjømatnæringa?

– Denne næringen endrer seg hele tiden, særlig når det gjelder teknologi. De som sitter stille blir forbiseilt, og du må tåle endring og usikkerhet for å trives. Hvis du er veldig trygghetssøkende er det kanskje feil sted å være. Det som hørtes kjempesmart ut da du kom på jobb i morges, er kanskje det helt motsatte senere på dagen.

– Næringen er lite forutsigbar, og blir påvirket av alt fra klodens klima til valutakurser og handelskriger. Uansett hvilken ende du sitter i, blir du påvirket av høye topper og bølgedaler. Det er bare å beholde roen, for «alt går over». Det gjelder når det er krise, men også når næringa vokser inn i himmelen.

Har du et godt råd til unge som vil inn i sjømatnæringa?

– Hvis du ikke er helt sikker på hvilket fagfelt som kan passe for deg vil jeg anbefale å få jobb innenfor produksjon. Det er ekstremt lærerikt hvis du vil forstå hvordan bedriftene og næringa fungerer. Hvis du er interessert så får du prøve mange forskjellige arbeidsoppgaver. Du kan få et godt innblikk i prosessene, og hvordan næringa produserer mat til mange millioner mennesker hver dag.

– Når du har jobbet en stund, klarer du å se hvilken vei du skal gå. Jeg har fått reise hele verden rundt for norsk sjømatnæring, og har fått kombinere min interesse for språk, reising og kultur med fiskeri. Min erfaring var at jeg hadde jeg godt av å jobbe i to år før videre studier. Jeg trengte å modnes i hodet, og var ganske lei da jeg var ferdig med videregående.

– For de eventyrlystne er det mange muligheter innenfor næringa. Jeg pleier å si: Fortell meg hva du er interessert i, så skal jeg fortelle deg hvor i næringa du kan jobbe! Det finnes jobb til alle, uansett utdanning og talenter.