Avdelingsdirektør

Avdelingsdirektør Charles Aas vokste opp på havet, og føler seg nesten som en fisker selv når han jobber i Råfisklaget.

– Av utdanning er jeg fiskerikandidat fra UiT Norges arktiske universitet, og tok master i fiskerifag med spesialisering innen fiskeribiologi. Jeg fordypet meg blant annet i hydroakustikk, altså hvordan ekkoloddet fungerer, sier han.

– Under studiene lærte jeg mye biologi, men nå jobber jeg mest med tall. Utdanningen hadde et tverrfaglig fokus, så jeg lærte også om kjemi, mikrobiologi og bedriftsøkonomi. Det gir et godt grunnlag for jobben min. Under fiskeriutdanningen jobbet jeg mye i excel og datamodeller, som jeg ofte bruker i analyse av omsetningsdata og prisstatistikk. I stillingen min har det samtidig vært nyttig å ha grunnleggende kunnskap om biologien i fisken.

Har du alltid vært interessert i sjømatnæringa?

– Jeg har alltid siktet meg inn mot sjømatnæringen, og det har også vært en hobby. Jeg har vært mye på havet med både far og bestefedre, som var fiskere. Jeg lå i lugaren og sov på båten deres som femåring, og begynte å skjære torsketunger i 1. klasse. På ungdomsskolen og videregående tok jeg fri på vinteren for å dra til Lofoten og Henningsvær. Her fisket jeg med faren min og dro garn på morgenen og formiddagen, og skar torsketunger på ettermiddagen og kvelden.

Hvordan begynte du å jobbe i Råfisklaget?

– Jeg jobbet i Fiskarlaget fra 2007-2011 etter utdanningen min, og hadde lyst å prøve noe nytt. Jeg syntes Råfisklaget virket som et interessant sted å jobbe og begynte her i vinteren 2011 som rådgiver. Høsten 2018 begynte jeg i ny stilling som avdelingsdirektør for omsetning.

Hva gjør avdelingen din?

– Avdelingen min har ansvaret for minsteprissystemet, og alt av omsetningsregelverket. Vi er i tett dialog med arbeidsutvalget i råfisklaget. De siste to årene har vi brukt mye tid på å utvikle systemer for dynamiske minstepriser for torsk, sei, hyse og kongekrabbe. Når det kommer for mye fisk på land, har vi fått innført regelverk for å sikre at alle får levert fangstene sine. Vi har også ansvar for føringstilskudd over statsbudsjettet.

– Styret i Råfisklaget har en pott som vi setter av til markedsmidler, så vi bidrar i ulike prosjekter for å øke verdiskapningen for norske fiskere. Det kan for eksempel være prosjekter for å finne nye markeder eller utvikling av nye produkter.

– Avdelingen har mye kontakt med fiskere og fiskekjøpere med ulike problemstillinger. Vi lager statistikker til fiskere der de får holde seg oppdatert på om de får betalt riktig i forhold til snittet, og hjelper fiskere som er usikre på hvor de bør fiske. Fiskekjøpere ringer til oss, og ønsker å få tak i mer fisk av en spesiell art. Vi kan deretter sette dem i kontakt med aktuelle båter som vi vet har det de leter etter.

Hva er det beste med jobben din?

– Jobben min er veldig variert, og ingen dag er lik. Når jeg valgte å ikke bli fisker på grunn av dårlig fargesyn, så føler jeg meg nesten som fisker når jeg jobber i Råfisklaget.

Hvordan kan en vanlig arbeidsdag se ut?

– Jeg kommer før åtte, og kjører noen rapporter for å se hva som omsatt av fisk det siste døgnet. Jeg oppdaterer meg og får et overblikk på hva som har skjedd med fiskeprisene. Som leder på avdelingen har jeg også administrative arbeidsoppgaver, oppfølging av ansatte og nyansettelser.

– Det er alltid noen som ringer, som vil ha noe statistikk lagd eller har spørsmål vi må undersøke. Hvis dagen er rolig besøker vi fiskebåter, eller drar ut til fiskekjøpere. Da vi skulle bestemme kontorplass i Kystens hus i Tromsø, så argumenterte vi sterkt for å få utsikt til sjøen.

– Vi er to ledere for omsetning, og er avhengige av å få med få med oss hvilke båter som er på vei inn i sundet. Da tar vi med oss Råfisklaget-kaffekopper, og går om bord for å prate med fiskerne. Du kommer tett på dem i denne jobben, og får ris eller ros alt etter dagen. Det er veldig viktig for oss å få tilbakemeldinger.

Hvilke utfordringer kan jobben din ha?

– Vi kan oppleve konflikter mellom fisker og fiskekjøper der vi må inn og megle, for eksempel om uenigheter på kvalitetssortering av fisken. Fiskerne er en yrkesgruppe som gir klare tilbakemeldinger, som det kan hende man får en som er litt opptrekt på telefonen. Da må du opptre profesjonelt og være rolig. Situasjonene løser seg alltid.

Hvilke råd kan du gi til noen som har lyst på din jobb?

– Du må vise interesse for næringa, og helst få praksis under studiet. Jeg var heldig som vokste opp i et fiskerimiljø, for jeg kunne allerede mye før jeg begynte på universitetet. Det er et stort behov for interesserte, fremadstormende og nuytdannede folk i fiskerinæringa. Velg gjerne bachelor- eller masteroppgaver på universitet som er relevante, og bruk oppgavene for å komme i kontakt med næringsaktører. Vi har hatt studenter på Råfisklaget som har skrevet semesteroppgaver om ulike problemstillinger, som for eksempel dynamiske minstepriser.

Hvordan ser du på fremtiden til næringa for unge?

– Verden må ha mer mat, og fisk er sunt! Bestandene i våre farvann er i god tilstand, og potensialet er stort for utnyttelse av nye fiskearter, produktutvikling og markeder. Vi kan ikke fiske mer i dag på grunn av kvotene, men vi jobber med å øke verdien på produktet vi skal selge.

– Det er her vi trenger nye hoder for å bringe næringa videre. Vi står foran et generasjonsskifte, og det er behov for flere yngre krefter innen mange ulike fagfelt.