Fiskeridirektør

Hun skrev oppgave om finansieringa av oppdrett og tilbrakte deler av studietida på brislingfiske. Fiskeridirektør Liv Holmefjord er født til fisk, men møtte noen hevede øyebryn på Handelshøyskolen.

Selv om Norges Handelshøyskole hadde tilbud om spesialemne på fiskeriøkonomi på den tida, så var det veldig få som tok det. Jeg var en av to den gangen, forteller Liv. Men hun var oppvokst med fisk. Bestefar, far og onkler var fiskere og ble etter hvert oppdrettsgründere.

Tok du utdanning fordi du skulle inn i oppdrettsbedriften?

Nei, det var ikke med tanke på en jobb i Bolaks. Utdanning tok jeg for å lære mer, og i og med at jeg i det store og hele er et tallmenneske, ble det naturlig å se mot Handelshøyskolen, sier hun.

Etter utdanninga reiste hun ut som fiskeristipendiat i London og prøvde seg som forsker på Senter for anvendt forskning, men landet i Statens Fiskarbank  i 1990. Etter hvert ble Statens Fiskarbank en del av SND og fra da av ble det også ledelse.

Som leder for SND, senere Innovasjon Norge i Hordaland, ble det andre ting enn fisk i sju år. Og det var veldig spennende å jobbe med andre ting enn fisk også, men det er noe med dynamikken i fiskerinæringa som fascinerer meg veldig, sier hun.

Hvordan er en god leder?

En god leder skal få medarbeiderne til å blomstre, til å levere, til å gjøre en god jobb. En god leder må være tydelig på hvor en skal, en skal ikke kontrollere mer enn nødvendig, men oppmuntre, sier hun.

For å være en god leder innen fiskeri- og havbruksnæringa er det nok en fordel å ha jobbet på merdkanten eller som skårunge, tror Liv. Næringa har et internt språk med mye faguttrykk og det å vite litt om hvordan ting faktisk foregår er til god hjelp. Men det er mulig å lære det meste – så manglende praktisk erfaring må ikke skremme noen fra  næringa.

På dette tidspunktet har intervjuer og fiskerdirektør snakket sammen i 20 minutter, og det slår meg: – Hun har ennå ikke sagt ordet regelverk en eneste gang. Jeg utbryter: – Du høres jo ikke ut som en byråkrat? Hun svarer med en latter.

Jo, nei. Forvaltning er viktig, og jeg er opptatt  av  å få til et godt samarbeid mellom næring, forvaltning og forskning.  Det å ha en god forvaltning er grunnlaget for å skape verdier i sjømatsektoren. Vi må stelle oss sånn at vi ikke fisker havet tomt til tross for de veldig effektive redskapene vi har, sier hun. På samme måte må vi sørge for at oppdrettsnæringa ikke påfører omgivelsene sine større miljøbelastning enn det som er akseptabelt.

En fiskerdirektørs jobb er også å være vaktbikkje og å si nei.

Får du mye kjeft?

JA, kommer det kontant. Det vil si jeg personlig får ikke mye kjeft, men fiskeriforvaltninga får det.  Noe er sikkert berettiga, noe er uberettiga. Samtidig er det noe med kulturen i næringa. Tydelig tale er en del av sjargongen. Det skal være lov til å klage, men jeg tror ikke det alltid stikker så djupt. Det kan nok av og til være nyttig å løfte blikket litt. Da vil en se at egentlig går det riktig bra i fiskerinorge. Uten at det skal bli en sovepute i forhold til at vi kan gjøre ting bedre, sier hun.

Som fiskeridirektør er Liv leder for hovedkontoret i Bergen, med fem regionkontor langs kysten. Under seg har hun 430 ulike medarbeidere. Det betyr at arbeidsdagene inneholder interne utfordringer og prosesser i tillegg til sjølve fiskeriforvaltninga.

Hvis du ser inn i framtida til sjømatsektoren i Norge, hva ser du da?

Jeg ser veldig mye positivt. Hvis jeg skulle ønske noe, så var det enda større fokus på verdiskaping og ikke bare på volum. Det å få hentet en større verdi ut av sjømatproduktet blir aldri uaktuelt.

Blir du i Direktoratet?

Fiskeridirektøren blir ansatt av Nærings- og fiskeridepartementet på åremål som varer seks år av gangen. Man kan maksimalt sitte to åremål, altså til sammen 12 år i stillingen. Jeg tiltro mitt andre åremål høsten 2014, og kan derfor i praksis ha stillingen til høsten 2020.

Jeg har en strålende jobb og Fiskeridirektoratet er et veldig spennende sted å jobbe med mange forskjellig arbeidsoppgaver, så det kan absolutt anbefales.

Hva slags kompetanse trengs?

Veldig bred. Vi trenger praktisk kompetanse, biologisk, kompetanse på det som skjer i økosystemet, økonomi og jus. Det er stadig et økende behov for folk som kan språk. Jeg tror at det i sjømatsektoren vil være plass for veldig mange ulike typer kompetanse. Jeg tror det er viktig å være åpen for folk uansett utdanningsbakgrunn, avslutter hun.