Bærekraftanalytiker

Yrkesportrett: Erik Olav Gracey har en bachelor i Internasjonal Business fra USA og en Master i Industriell Økologi fra NTNU og jobber med å kvantifisere bærekraft for fôrindustrien i Biomar.

Hva er bakgrunnen din Erik Olav?
Jeg er norsk-amerikansk, født og oppvokst i Seattle, Washington. Jeg har en norsk mor som sørget for at jeg lærte norsk fra en tidlig alder. Jeg har en bachelor i International Business fra Pacific Lutheran University (USA), en Associate of Science (A.S.) i Atmosfærisk Vitenskap (USA) og en MSc i Industriell Økologi fra NTNU.

 

Hvorfor valgte du akkurat dette yrket?
 Jeg valgte yrket mitt fordi jeg brenner for friluftslivet. Det er ekstremt viktig for meg å kjempe for at fremtidig generasjoner for oppleve ordentlig natur i vil tilstand. Samtidig trenger verden mer og bedre mat. Jeg valgte oppdrett fordi det ikke er nok dyrkbart jord igjen til å brødfø verdens befolkning, spesielt når økende velferd øker behovet for animalske produkter. Vi har høstet maksimalt fra havets ville bestander i flere tiår, men det ligger fortsatt enormt potensiale i oppdrett av fisk, skalldyr, skjell, tunikater, tang og tare, m.fl.

 

Hva er de viktigste arbeidsoppgavene dine?
Seriøs bærekraft (ikke greenwashing) handler om å ha stålkontroll over egen verdikjede. En må kontinuerlig identifisere områder med størst kost-nytte til samfunnet og ta grep for å maksimere plusser og minimere minuser. Dette krever mye informasjon. Jeg er en kvantitativ bærekraftsanalytiker  – dvs. jeg lager «key performance indicators» (KPI-er) som definerer bærekraft ut ifra konkrete mål i tråd med FNs bærekraftsmål. Dette bruker vi til beslutningssupport i innkjøp av fôringredienser, og til overordnede mål. Det mest interessante jeg holder på med er i krysspunktet mellom bærekraft og økonomi. Den tredje pilaren av bærekraft er ofte neglisjert av miljøbevisste folk; selv om et tiltak kan være meget bra for samfunnet og miljøet, hvis prosjektet går i minus blir det ikke innført. Et bærekraftig tiltak skaper verdi for samfunnet, miljøet, og bedriften.

 

Hvor fikk du høre om jobben?
Jeg ble tipset om jobben av tidligere kolleger på NTNU. Jeg skrev masteroppgaven min med BioMar og hadde egentlig hatt lyst til å jobbe der 3 år før jeg fikk jobben min.

 

Hva er ditt råd til andre som har lyst på samme jobb som deg?
Det er relativt få jobber innen bærekraft i sjømatbransjen, MEN jeg har opplevd en enorm endring i holdninger de siste 5 årene og tipper at flere stillinger innen bærekraft vil dukke opp snart. Mitt råd er å tenke sirkulært…..sirkulær økonomisk tenkning dekker egentlig alt bærekraft handler om. Avfall finnes ikke lenger – det finnes bare ressurser med varierende egenskaper, men alt har en verdi og en applikasjon. Finn en studieretning som inneholder sirkulær økonomi og / eller grønn-verdiskaping. Husk at det skal lønne seg å drive bærekraftig.

 

Hvordan trives du med å jobbe i tilknytning til sjømatnæringen?
Jeg stortrives. Norge er ikke et stort land, men vår påvirkning på global tilbud og etterspørsel av sjømat er enorm. Husdyrproduksjon tilsvarer mellom 20% – 50% av ALL menneskeskapt CO2 utslipp, og er en stor driver av tap av artsmangfold via avskoging. Sjømat er verdens mest bærekraftige valg når det gjelder animalske produkter til direkte humant konsum. Kort sagt, for et individ, noe av det viktigste en kan gjøre for å leve mer bærekraftig er å bytte ut kjøtt for sjømat eller grønnsaker, så enkelt er det. Jeg er stolt over å jobbe i en næring som gir folk flere sunne og bærekraftige valg på matfatet.