Fiskeriutsending i Frankrike

Maria Grimstad de Perlinghi jobber i Norges Sjømatråd med markedsføring av norsk fisk i Frankrike. Høyt tempo og mange arbeidsoppgaver kjennetegner jobben.

Hva er bakgrunnen din?

Til å jobbe i Sjømatrådet har jeg kanskje en litt uventet bakgrunn; jeg er nemlig statsviter. Jeg studerte først tysk og fransk språk og kultur og endte opp med en Bachelorgrad. I løpet av studiene hadde jeg utveksling i Brüssel. Der ble jeg bitt av basillen og ønsket bare å være mer i utlandet, og da primært i et fransktalende land. Universitetet i Brüssel hadde mange spennende kurs innen samfunnsfag, og sånn fikk jeg opp øynene for statsvitenskap som fagretning.

Etter hvert søkte jeg meg inn på tredje året på statsvitenskap ved Universitetet i Paris, hvor jeg tok en ny Bachelorgrad som jeg så bygde på til en Mastergrad.

I Frankrike er det slik at man må ha et Internship i løpet av graden. For å gjøre meg relevant for norske arbeidsgivere ønsket jeg å skrive en oppgave som hadde med Norge å gjøre, og under oppgaveskrivingen var jeg praktikant ved den norske ambassadens politiske avdeling.

Etter dette fikk jeg tilbud om et vikariat ved ambassadens presse- kultur- og informasjonsavdeling, men etter kort tid der fikk jeg tips om en ledig stilling som prosjektleder hos i Sjømatrådet i Paris. Den jobben ble heldigvis min, og selv om jeg bare har vært to år i min nåværende stilling som Fiskeriutsending, har jeg vært ansatt hos Sjømatrådet i seks år, så du kan si at jeg begynner å bli en gammel traver.

Hvorfor valgte du akkurat dette yrket?

Da jeg studerte var jeg ukjent med hva slags muligheter fiskerinæringen hadde, og så ikke dette som en relevant retning. Planen var i utgangspunktet å gå UD sitt aspirantkurs. Innblikket jeg fikk i diplomatiet mens jeg jobbet ved ambassaden gjorde imidlertid at jeg revurderte planene mine. Møtet med Sjømatrådet var også utrolig positivt, og særlig likte jeg at det er full fart hele tiden og at man kan få konkrete ting til å skje. Dette miljøet passet meg godt, og motiverte meg til å fortsette i en annen retning enn jeg opprinnelig hadde planlagt.

Om det var tilfeldig at jeg begynte å jobbe i sjømatnæringen, så er det på ingen måte noen tilfeldighet at jeg har fortsatt. Den kanskje aller viktigste grunnen til at jeg har blitt i denne næringen er at det er fantastisk å jobbe med noe man kan stå inne for, og som er meningsfylt. Fiskerinæringen er viktig for Norge som nasjon, det gir betydelige inntekter, og jeg er også overbevist om at det vi holder på med er viktig både for planeten og for folks helse.

Hva er de viktigste arbeidsoppgavene dine?

Det er veldig få såkalte ”vanlige” dager, for alle dager er så forskjellige. Jeg jobber mye med kommunikasjon, og en av de vanligste arbeidsoppgavene der er å møte journalister. Det kan da dreie seg om alt fra en som har hørt om lakselus-problematikken og ønsker å grave kritisk i dette, til en journalist som har lyst til å skrive om hvordan man kan bruke laks til jul.

Det er et aldri så lite ”kick” de gangene jeg blir kontaktet av en journalist som i utgangspunktet har tenkt å framstille norsk laks på en negativ måte. Journalisten kan ha den oppfatningen at norsk laks er oppdrettet på uforsvarlig vis, f.eks. med overforbruk av antibiotika. Klarer jeg derimot i løpet av dialogen å få snudd vedkommende til å få en positiv tilnærming til norsk laks, ja da har det vært en god dag på jobben.

Jeg har også ganske mange pressereiser til Norge, med en eller flere journalister som selskap. Enkelte ganger har vi også med oss kokker og forskere. Alt dette er med på å skape et godt omdømme for norsk sjømat i Frankrike, både på kort og lang sikt.

Markedsføring er et annet viktig arbeidsområde. Vi jobber f.eks. med å utvikle kampanjer i ulike kanaler, og er da involvert i alt fra ide til ferdigstilling. Dette kan innebære alt fra TV-reklame til butikkmateriell og kommunikasjon i sosiale medier og på andre digitale flater.

Markedsanalyse går det også med en del tid til. Frankrike er et marked vi vet mye om, men vi vurderer hele tiden hva vi trenger å vite mer om. Landet blir sett på som et signalmarked, og derfor er vi opptatt av å følge med på trendene og tendensene som gjelder her, i tillegg til at vi gjør årvisse markedsundersøkelser som bl.a. bidrar til at vi kan måle effekten av våre aktiviteter.

Et siste område som tar en del tid er møter med diverse profesjonelle aktører, det være seg butikkeiere, røykerier, kokker, forskere, eller andre som befatter seg med sjømat. Dette er viktige kontakter å bygge opp for norsk sjømat, og det er viktig å følge dem opp, slik at vi er sikre på at de har riktig og god informasjon.

På mange måter ser jeg på Sjømatrådet som en unik arbeidsgiver, siden jeg får jobbe med så utrolig mange forskjellige ting. Her får jeg holde på med både markedsføring, kommunikasjon og markedsanalyse.

Hvor fikk du selv høre om jobben?

Da jeg var ferdig med studiene fikk jeg tilbud om et vikariat i presse-, kultur- og informasjonsavdelingen på ambassaden, hvor jeg allerede hadde hatt et Internship. Som jeg allerede har vært inne på, fikk jeg i løpet av oppholdet på ambassaden tips om at Sjømatrådet trengte en ny ansatt. Etter en tid som prosjektleder ved Sjømatrådets kontor i Paris, ble jeg etter hvert ansatt som Fiskeriutsending.

Hva er ditt råd til andre som har lyst på samme jobb som deg?

Mitt råd er alltid å gjøre det man synes er virker interessant. Sånn har i hvert fall jeg alltid tenkt, og det har alltid gitt meg positive opplevelser. Liker man det man holder på med gjør man det som oftest også bra! Samtidig tror jeg det er viktig å finne noe som du kan stå for og som gir mening for deg – dette er tross alt noe du skal holde på med hver dag i mange år.

Den som ønsker å jobbe som fiskeriutsending må nok være svært selvstendig. Vi er en organisasjon som har et godt arbeidsmiljø, men vi utsendingene er likevel ganske så alene i det daglige. Du må med andre ord ha selvtillit til å tro at du mestrer det som kommer, nesten uansett hva det måtte være. En annen ting er at man må ha høy arbeidskapasitet, for dette er ingen 9-17-jobb. Uforutsette situasjoner oppstår enten man vil eller ikke, og man velger ikke når på døgnet det skjer. Da er det også en fordel å være snarrådig og god til å improvisere.